Lorens Berg ble begravet på Kodal kirkegård den 19. september 1924. Vestfold historielag reiste i 1928 et minnesmerke ved graven. Og 31. august 1952 ble en statue av Lorens Berg avduket ved Prestbyen skole. Statuen er utført av billedhuggeren Hans Holmen. Sandefjords Blad skrev i forbindelse med avdukingen av statuen:«Statuen har fått en meget vakker ramme, med Gallisvannet og myke åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.»

Lorens Berg er tilbake i sin hjembygd. Bygda han elsket, bygda han skrev om i sin første bygdebok, bygda han gjerne skulle ha skjenket ei ny bygdebok, bygda han omtalte da han som 12-åring skrev følgende vers:

Lorens Berg (minnesmerket)

Et minnesmerke over lokalhistorikeren Lorens Berg er plassert ved Kodal kirke.

Minnesmerket ble reist av Vestfold historielag 24. juni 1928.

Andebu herredsstyre vedtok 7. august 1925 at det burde reises et minnesmerke over Lorens Berg. Herredsstyret mente «interessen for saken maatte antaes at være tilstede over store strøk av Vestfold«. Herredsstyret henvendte seg til Vestfold historielag om saken. På årsmøtet 16. august 1925 vedtok historielaget følgende:»Vestfold Historielag setter sig i spissen for reisning av et værdig mindesmerke paa bygdehistoriker Lorens Bergs grav ved at der utstedes en innbydelse til fylkets kommunestyrer om at tegne bidrag til et mindesmerke til en pris av ca kr. 3.500. Til bedømmelse av den byste som bør velges, foreslaaes nedsatt en komité bestaaende av«

• • Herman Meinich, fylkesmann i Vestfold og formann i Vestfold historielag,

• • Oscar Albert Johnsen, professor i historie, lokalhistoriker og formann i Landslaget for by- og bygdehistorie,

• • Harry Per Fett, riksantikvar og kunsthistoriker,

• • Martin Olsen Nalum, tidligere stortingsrepresentant og statsråd for Venstre, lærer og gårdbruker

• • Anton Bjørndal, lensmann i Andebu.

Johnsen og Fett kunne allikevel ikke delta i komiteen. Det oppsto derfor en debatt om komiteens kunstneriske kompetanse. Det var to alternative forslag til byste. Det ene var laget av billedhugger Jacob Næss fra Høyjord, det andre av billedhugger Carl Edvard Paulsen fra Oslo. I januar 1926 var det en heftig avisdebatt om de to forslagene. Bygdefolket gikk inn for forslaget fra Næss, mens flere kunstnere i Vestfold støttet forslaget fra Paulsen.

20. juli 1927 gikk komiteen inn for at Paulsens forslag skulle velges. Men forslaget fra Paulsen ble endret i forhold til hans opprinnelige forslag. Han samarbeidet med komitemedlemmene Olsen Nalum og Bjørndal for å foreta den endelige utforming. Etter at bysten var avduket skriver Laurits L. Bryn at bysten har en god portrettlikhet. Den er «akkurat slik som vi så ham, vennesæl og godmodig, tænksom og fredelig«.

Carl Edvard Paulsen var født i Oslo i 1897. Han utførte senere en rekke monumenter, blant annet over Roald Amundsen i Tønsberg, Borge og Sarpsborg, og en rekke krigsminnesmerker.

Skissen fra Jacob Næss – utført i gips – oppbevares på Vestfold fylkesmuseum.

Ved avdukingen av bysten var det satt opp ekstra busser fra både Tønsberg og Sandefjord. Før avdukingen var det gudstjeneste i kirken ved sogneprest Gunnar Hafstad. Bysten var dekket av et norsk flagg, og flankert av to flaggstenger og bjerkeløv. Det var fylkesmann Meinich som holdt talen ved avdukingen. Etter avdukingen hadde Kodal ungdomslag friluftsstevne på Holand nedre.

Minnesmerket ble finansiert av bidrag fra Andebu herredstyre, Stokke, Tjølling, Brunlanes, Sem, Nøtterøy, Tjøme, Sandeherred og Hedrum sparebanker, Kodal ungdomslag og en privatinnsamling i Andebu. Totalt kom det inn 2.22